Teststrimler for kjølevæske

Kjølesystemet

Kjølesystemet blir ofte forsømt av både bileier og verksteder. Dette kan skyldes både slurv eller lite kunnskap, eller begge deler. Når man ser hvor mye avleiringer og korrosjon det ofte er inne i kjølesystemet ved for eksempel bytte av topp-pakning eller pumpe burde det ringe en bjelle. Dette fører til unødvendige reparasjonsutgifter som bytte av radiator, vannpumpe og topp-pakning. I tillegg får man generelt dårlig kjøling som fører til ekstra slitasje på motoren.

Dårlige råd

Bilorganisasjoner og andre anbefaler å kontrollere frysepunktet på kjølevæsken, men det er sjelden at motorer fryser istykker. Vel så viktig er det at man ikke får korrosjon og avleiringer i kjølesystemet. Disse to egenskapene i kjølevæsken henger nødvendigvis ikke sammen. Ved å måle både frysepunkt og reservealkalitet får man en god test av kjølevæskens tilstand. Man kan da være trygg på kjølevæskens egenskaper med hensyn til korrosjon, smøring og kokepunkt.

Problemet

I kjølevæsken tilsetter produsentene kjemikalier som skal være syrenøytraliserende. Disse kjemikaliene brukes opp og brytes ned. Dette skjer ikke i takt med reduksjon av frysepunktet. Metall skades av metallerosjon og avleiringer reduserer kjølingen. Slanger ødelegges fra innsiden gjennom elektrokjemisk nedbryting.

Riktig vedlikehold

Varmebelastningen øker nedbrytingen, derfor er det mer naturlig å bruke kilometerintervall enn tid for kjølevæskebytte, samt å bytte oftere på dieselbil. Som et utganspunkt kan vi anbefale 25 000 km på diesel, 50 000 km på bensin og 75 000 km på rød kjølevæske (G12). Det mest økonomiske og miljøvennlige er å bytte hverken for tidlig eller for sent. Vi anbefaler derfor jevnlig kontroll av kjølevæsken ved hjelp av Ever-Wear teststrimler.

Bruksanvisning